Get Adobe Flash player

Vintips 2015

Her er min vintps fra 2015

Alphonse Mellot 2Alphonse Mellot 

 

Mellot vingaardFra gården til  familien Mellot i Sancerre

 Sancerre landsbyen

Landsbyen Sancerre

Besøk en vinprodusent i sommer &  2 nydelige Vår-viner fra Sancerre som finnes i basisliste!

Vintips uke 16

Kjære Vinvenn,
Jeg føler meg privilegert, glad og stolt over å kunne dele felles verdier med leveran-dørene våre, som til enhver tid er opptatt av kvalitet, og av å spre gleden i hver flaske vin. Med respekt for omgivelsene og naturen, og alltid ha det menneskelige i fokus.
Dette gjør arbeidet som vinhandler i Norge mye enklere og verdifullt. Jeg arvet tittelen «Marchand de vins - vinhandler» fra min kjære bestefar i Bordeaux, og ofte har jeg hatt lyst til å legge til flere titler: «Vinhandler & vinhistoriker», «Vinhandler & livsnyter», men den som passer best for meg er nok «Vinhandler og drømmeskaper». I vinbransjen selger vi ikke et produkt, men en filosofi, et land, et distrikt, en personlighet, historier og drømmer.

Mange av våre leverandører har en lang familiehistorie bak seg:

At disse familiene har holdt ut så lenge er egentlig sjeldent i vinbransjen, men dette er til stor fordel for vinproduksjonen. Bl.a. er det gunstig med kontinuitet i innsatsen fra de ulike og mange generasjonene. Alle generasjonene har nemlig forsøkt å fortsette suksessen fra forrige generasjon, og samtidig forsøkt å rive seg løs.
Dette har de gjort ved å finne sin egen vei ved å prøve noe helt nytt, som enten har lyktes eller mislyktes (nye druesorter, nye teknikker osv.).
På grunn av den historiske erfaringen kjenner disse produsentene meget godt sine eiendommer og dermed kan de alle produsere biodynamisk, enten med eller uten en offisiell sertifisering.

Det går mot  sommer, i hvert fall står det skrevet i kalenderen min, og mange skal ut å reise, kanskje til vindistrikter. Mitt arbeid som vinhandler slutter ikke med å selge vin i Norge, jeg hjelper dere også veldig gjerne med å besøke våre leverandører, for å puste luften og kjenne solen der druene vokser, og for å treffe de fantastiske menneskene som står bak flaskene dere kjøper og nyter her hjemme, og være med å skape og dele vår felles (vin)drøm! Send en mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  så skal vi hjelpe til med produsentbesøk!

 
Vin helles ut av karaffel karaffel og flaske

Hvordan og hvorfor dekantere vin?

Vintips uke 17

jære vinvenn,

Det er et kjent tema for de fleste, at vinen er et levende vesen som utvikler seg over tid, på flasken. Jeg pleier å sammenligne vin med mennesker, men ikke hvilke som helst mennesker. De som har arvet det beste av de grunnleggende verdiene (gjennom en oppriktig oppdragelse), de som er litt beskjedne av natur, men som vet at tiden er en verdifull alliert, som spiller i deres favør.

Vinen lever innesperret på en flaske og når den etterhvert frigjøres fra sin glasscelle, kommer den ut til en helt ukjent verden, full av ukjente omgivelser og kanskje "overspente" eller ivrige mennesker med skyhøye forventninger. Hvem hadde ikke fått prestasjonsangst under slike omstendigheter?  På samme måte som når et beskjedent menneske kommer til et ukjent sted fullt av mange fremmede, kommer ikke vinen til å gi så særlig mye av seg selv, etter første kontakt. På samme måte som et menneske, må vinen bli kjent og trygg på seg selv, for å kunne by sine omgivelser på det beste av seg selv. Derfor må man alltid lufte en vin (til og med pappvin), først i karaffel og deretter i glasset. 

Jeg pleier å si at når en vin er luftet til sin perfeksjon, kommer følgende fenomenvanligvis til å skje: "Vinen åpner seg i glasset og lukker seg i øynene"

Men hvor lang tid i forveien skal man dekantere en vin?
Det første jeg anbefaler er å ha flere (og riktige) glass foran seg, 5 er et godt antall, i tillegg til et vannglass.

Du begynner med å åpne den eldste flasken først, heller litt i glasset for å fange de første duftene, og resten går i karaffelen og blir drukket sist. Med dette fanger du aromaer som ofte forsvinner fort. Når det gjelder de store vinene kan disse sjeldne duftene vende tilbake i vinen igjen etter en stund, men da som noe veldig interessant og som setter nesen din "i appetitt".  Du fortsetter sånn til den 5. karaffelen er fylt opp. 
Glassene skal selvsagt ikke tømmes helt hver gang, og det er viktig å lufte glassene godt og regelmessig, ved å svinge glasset i luften med en håndbevegelse.

Alle viner blir bedre etter en sånn behandling. Alle middager kommer til å smake bedre, og alle gjestene komme til å smile lengre.

For en mer detaljert oversikt over riktig type glass til hver vin, anbefaler jeg deg å lese i den første boken min "Drømmer du nok?». Hvis du ikke har den enda på nattbordet ditt, kan du bestille den ved å klikke her Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

«Blå-, hvit- og rødvin» i det 19. århundre

 

Vintips uke 6

Kjære vinvenn,

I det 19. århundre ble vinen klassifisert i tre farger, kanskje etter det franske flagget (og norske, men i motsatt rekkefølge) med andre ord: «Blått, hvitt og rødt». Men ingen rosévinfarge, kanskje fordi rosévin  ble sett på som en mellomting, eller  til og  med som en mislykket vin.


Blå vin er beskrevet som den vinen som  tilhørte  fattige og  arbeidende folk,  og merkelig nok, også vinen til de som valgte å drikke fremfor å arbeide. Det er unge og stramme viner, med masse garvestoffer som fører til «grimaseansikter» for de som ikke er  vant med dette, men som varmer opp kroppen, fyller magen, og  som styrker og vekker sansene (hvis den blir  konsumert i moderate mengder). Men, den «destruerer moralen og tankegangen» og sliter ut kroppen hvis man drikker for mye av den. Malbec- vin (den sorte vin)  hadde samme beskrivelse,  som styrkevin og ble drukket av arbeiderne  og bøndene i Sør-Vest Frankrike.

 Hvitvin er luksus vin. Alt fra Petit Chablis  og Saumur,  til østers som lysner opp en middag og «setter gjestene i godt humør»,  til Champagne  som bobler og lyser i  alles øyne på  alle vellykkede festmiddager. Men, også helt til Sauternes, rent gull i glasset, som et must til alle gastronomiske middager.  Hvitvin er definitivt vin til den øverste sosiale klasse.

 Rødvin er hverdagsvin i de dannede kretser, den  lyser opp dagen («Vin, det er solens lys innesperret i en flaske» ifølge Horats),  gleder hjerter og styrker kroppen. Det er vin som får livet til å gli sakte, smertefritt og  hverdagen blir rosa («ikke bare elefanter»). Det er vin som «utvider sjelen» og skal gjøre mennesker mer siviliserte, mer kultiverte, rett og slett mer intelligente!

Midt i den flotte norske vinteren, kan jeg dessverre ikke la være å få en klar, vårlig tanke (eller en visjon) etter å ha skrevet disse linjer.

Jeg ser for meg det norske  flagget som vaier i deilig  vårbris, på en knallblå himmel. Jeg ser på det, med et glass rosévin i hånden. En liten stemmer hvisker i ørene mine:

«Hold ut, den tiden kommer igjen!»

 

tegning uke 6

 

Olivier and Bernard Coste owners LR

 Olivier and Bernard Coste

mr trcn

 

«Blå-, hvit- og rødvin» i det 19. århundre

Vintips uke 6

Kjære vinvenn,

I det 19. århundre ble vinen klassifisert i tre farger, kanskje etter det franske flagget (og norske, men i motsatt rekkefølge) med andre ord: «Blått, hvitt og rødt». Men ingen rosévinfarge, kanskje fordi rosévin  ble sett på som en mellomting, eller  til og  med som en mislykket vin.

Blå vin er beskrevet som den vinen som  tilhørte  fattige og  arbeidende folk,  og merkelig nok, også vinen til de som valgte å drikke fremfor å arbeide. Det er unge og stramme viner, med masse garvestoffer som fører til «grimaseansikter» for de som ikke er  vant med dette, men som varmer opp kroppen, fyller magen, og  som styrker og vekker sansene (hvis den blir  konsumert i moderate mengder). Men, den «destruerer moralen og tankegangen» og sliter ut kroppen hvis man drikker for mye av den. Malbec- vin (den sorte vin)  hadde samme beskrivelse,  som styrkevin og ble drukket av arbeiderne  og bøndene i Sør-Vest Frankrike.
Hvitvin er luksus vin. Alt fra Petit Chablis  og Saumur,  til østers som lysner opp en middag og «setter gjestene i godt humør»,  til Champagne  som bobler og lyser i  alles øyne på  alle vellykkede festmiddager. Men, også helt til Sauternes, rent gull i glasset, som et must til alle gastronomiske middager.  Hvitvin er definitivt vin til den øverste sosiale klasse.
Rødvin er hverdagsvin i de dannede kretser, den  lyser opp dagen («Vin, det er solens lys innesperret i en flaske» ifølge Horats),  gleder hjerter og styrker kroppen. Det er vin som får livet til å gli sakte, smertefritt og  hverdagen blir rosa («ikke bare elefanter»). Det er vin som «utvider sjelen» og skal gjøre mennesker mer siviliserte, mer kultiverte, rett og slett mer intelligente!

Midt i den flotte norske vinteren, kan jeg dessverre ikke la være å få en klar, vårlig tanke (eller en visjon) etter å ha skrevet disse linjer.
Jeg ser for meg det norske  flagget som vaier i deilig  vårbris, på en knallblå himmel. Jeg ser på det, med et glass rosévin i hånden. En liten stemmer hvisker i ørene mine:

«Hold ut, den tiden kommer igjen!»

 

bokhylle«Do something for your planet, drink wine!»

Vintips uke 11

Kjære Vinvenn

Da jeg lanserte min første bok om vin «Drømmer du nok?» havnet den i «feil» reol hos en bokhandel i Oslo-sentrum.
Jeg sa fra til en av de ansatte at jeg likte deres plassering av boken, men de beklaget og prøvde å rette opp i full hast.
Jeg stoppet dem og smilte til dem. Boken skulle vært plassert i kategorien «mat, vin og gastronomi», men takket være en litt annerledes tittel på en bok om vin, havnet den i kategorien «psykologi», og det beste synes jeg var underkategorien «selvhjelp». Ja, forklarte jeg dem, det er mye selvhjelp og masse enkel (men god) psykologi å hente fra en god vin. Dere trenger ikke å flytte på den.
Jeg holdt et vinforedrag for en stor, meget sympatisk og veldig aktiv vinklubb og formannen avsluttet sin presentasjon om meg med følgende ord: «... ja, Nicolas er rett og slett en slags vinfilosof».
Ja, tenkte jeg, i tillegg til psykologi er det masse god filosofi å hente fra en god vin.
Fra jeg var barn har jeg aldri likt søndagskvelder, døren til en helt ny uke med mange nye utfordringer; lekser, prøver og treninger. Men som voksen har jeg lyst til å anbefale søndagskveld vin, som er «sterkt undervurdert» og som er bedre enn den alt for ofte overdrevne «fredags- eller lørdagsvin». Søndagsvin er roligere, ofte kilde til gode tanker, nye idéer, gode samtaler og ja, når den er veldig god, til det jeg kaller for «avslappende og enkel søndagslivsfilosofi».

Vi blir dessverre daglig «bombardert» med dramatiske, skumle bilder og nyheter om urett fra her hjemme og fra resten av verden. Alle kan bidra til å få verden til et bedre sted. Alle kan gjøre en forskjell på sitt nivå, og en av dem er å åpne en flaske vin og dele en god stund med mennesker som er verdt det. Og ikke utsette det eller vente «til en mer passende anledning» som vi gjør alt for ofte.

Tiden går dessverre fort, og vi blir regelmessig minnet på at «en dag tar alt slutt, og evigheten i det neste liv virker som den skal vare lenge». Da er det kanskje best å ha med seg mest mulig gode minner fra vårt jordiske liv. Gode minner med gode mennesker rundt en god vin er definitivt et av dem. Slagord er ofte best på engelsk og her kommer mitt nye: «Do something for your planet, drink wine!» Også på en søndagskveld!

nicolas tegning uke 11

 



mat

 

«Goûts de France» en eksklusiv  middag på den franske ambassaden 19. mars 2015.

Vintips uke 14

Kjære vinvenn,

Torsdag 19. mars 2015 ble franske middagsretter basert på lokale råvarer servert på 1300 restauranter og alle franske ambassader over hele verden.
Kvelden het «Goûts de France» (smaker fra Frankrike) og menyen som ble presentert på den franske ambassaden i Norge var som følger:

Rett 1
Sprøstekte amuse-bouches basert på andeconfit med koriander
, kanapéer med gåselever, vaktelegg og røkte andebryst.

Rett 2

Andeleverterrine med sezuanpepper, Nouilly-Prat og Brioche.

Rett 3

Risotto med sellerirot, blå hummer fra Bretagne og hummersjy.

Rett 4

Sjøtunge med vongoler og havs-emulsjon.

Rett 5

Perlehøne fra Landes-distriktet, «label rouge, sélection Paul Bocuse»
Pastinakk i smør, blå vitelottepoteter-purée.

Rett 6

Oster: Cantal Laguiole Grand Aubrac og
Chapelle-Bâton du Poitou Nøtt- og fikenbrød
.

Rett 7
Sandkake biscuits fra Bretagne med karamelliserte epler og kremet sjokolade Grand Cru Tanariva.

Vinkart til menyen:
#1526401 Champagne Dumangin rosé 1er cru        279,90 Klikk her
#153302 Côtes de Gascogne Elixir de Joy moelleux 2011 112,- Klikk her
#9773901 Le G de Guiraud 2013 169,90 Klikk her
#4329101 Louis Métaireau Cuvée One 2012 149,- Klikk her
#9107801 Louis Max Hautes Côtes de Beaune 2012 185,- Klikk her
#1433001 Château Panet 2011 219,90 Klikk her
#1438401 Champagne Drappier Grande Sendrée 2005 399,90 Klikk her

Etter en så fin og variert meny, kan jeg ikke la det være å tenke på verdens første gastronom, Brillat-Savarin.

SAVARIN
Jean-Anthelme Brillat-Savarin (1755–1826) skrev en berømt bok om gastronomi, Physiologie du Goût (Smakens fysiologi) som ble publisert anonymt i desember, 1825, to måneder før hans død.
En liten anekdote:
Følgende lille historie om Brillat-Savarin synes jeg er litt søt:
Etter en lang middag på en restaurant i Paris fikk Brillat-Savarin tilbud om å få servert druer til dessert. Han svarte følgende:
Ellers, takk! Men jeg pleier ikke å få min vin servert i form av piller.

En ost og en kake er oppkalt etter  Brillat-Savarin. Men dessverre ingen vin …

dumagain i glasset 2

Chef Joël Albin-Amiot (nr. 3 fra venstre) med sine medhjelpere (bl.a.Eyvind Hellstrøm).
Med Champagne Dumangin 1er cru rosé i glasset!

 

 


DIPLOM

 

 
nicolas smaker 2

23 år i vinbransjen (allerede), nytt Crêperie i Oslo, og "Concours Mondial des vins 2015"

Vintips uke 22

Kjære Vinnvenn
I Bordeaux sier man at «tiden flyr i godt selskap, eller står stille som en kald og lang søndag om vinteren!». Jeg har nå jobbet 23 år i vinbransjen og jeg husker veldig godt avslutningen på min første «offisielle» jobb.

Jeg var ansatt som eksport-direktør i et sveitsisk sør-afrikansk consortiu, og hadde ansvaret for å etablere et nytt eksport nettverk i hele Nord-Amerika og Europa etter 10 år med blokade.
Det var en herlig tid, og jeg hadde frie hender til å jobbe som jeg ønsket, så lenge resultatet syntes.  Frie hender fordi det var en tid uten mobiltelefon eller e. mail. Bare gode gammeldagse telefakser som skulle hentes i bunker, to ganger daglig i hotellets resepsjon.  Vi klarte allikevel å avtale mange møter i utlandet, komme i tide til disse møtene, uten å bli forstyrret av inngående mailer og telefoner.

Vi snakket virkelig med hverandre, og vin var en«peoples business» som vi sier i bransjen.
Etter nesten 3 år var jeg på vei til hovedkontoret i Genève for å hente min sjekk (nok et fjernt begrep for de yngste av oss). Denne sjekken var en del av min avtale, og var basert på det virkelige salget fra jeg startet.

Helt frem til døren til min arbeidsgiver, var hodet mitt fult av tall, store summer i sveitsiske francs. Jeg hadde jo solgt 11,5 millioner liter vin de siste 3 årene, og var fullstendig ung og naïv.
Jeg skjønte med en gang at noe var galt, da min sjef sa følgende: «Nicolas, du har gjort en utmerket jobb for oss men (det var vel min første viktige «MEN» i forretningslivet), du er for ung til å bli rik! Du har fått en god erfaring hos oss, for din videre karriere!».
Dette var nok sant, fordi ca. 20 år senere er jeg fortsatt vinhandler (i Norge), og trives utmerket med dette.

merke 2For noen uker siden ble jeg invitert til å være med i juryen i «Concours Mondial des vins 2015» for å kåre årets beste viner fra Veneto. Det var en stor ære å få være med på en av verdens største, og mest anerkjente konkurranser i vinbransjen. Kanskje du har sett disse klistremerkene på flaskehalser, uten å tenke noe særlig på dem?

Jeg er i hvert fall glad og beæret over å ha vært i Venezia, og jeg kommer selvsagt til å holde deg informert om «kulissene» isånne store konkurranser!

Livet med vin, for vin og i vin er herlig!


creperiet web2I forrige uke besøkte jeg et nytt spisested i Oslo, La Maison Crêperie i Sørkedalsveien 3 Bpå Majorstuen.
Klikk her for å lese mer.
Her serveres det ekte franske «crêpes» pannekaker i alle varianter (saltet og søtet), smaksrike «flammeküche –tarte flambée» fra Alsace og deilige italienske pizzaer. Prøv selv, hele familien vil elske dette, unike lille hyggelige stedet.
Bildet til venstre er tatt under utarbeidelse av vinkartet sammen med kunstneren Eva Kitty Bumbulucz  som har prydet alle veggene på restauranten med sine flotte malerier, Monique Glibert, den dyktige prosjektlederen  til la Crêperie og meg selv.

 

 

 

 

bilder uke 10Å bli rik på andres bortgang, og en herlig Saint-Emilion Grand Cru!

Vintips uke10

Kjære vinvenn,

Jeg synes det er ganske deprimerende å lese så mange triste nyheter i aviser til enhver tid, men for en kort stund siden fikk jeg med meg en gammel (men alikevel ganske aktuell) nyhet om en svindlersak fra 1878 som gjorde meg riktig glad.

Det stod i et gammelt blad fra den gangen at en etterlyst svindler ble endelig tatt etter 23 års etterforskning.
Denne mannen var ansatt av sin svigerfamilie i et vinfirma i Bordeaux, og for å imponere sin svigerfar raskt fikk han en idé for å få salget rett til værs. Og det fikk han, men hvordan gjorde han det?
Det var egentlig veldig enkelt, men han måtte være det motsatte av det som forventes av en ekte vinentusiast: han måtte være kald, følelsesmessig, ekstremt kynisk, og en svært god menneskekjenner.
Vår mann abonnerte rett og slett på alle lokale aviser fra Paris og i Nord-Frankrike, og leste bare en ting: dødsannonser.
Hver gang han fant en interessant dødsannonse sendte han et vinparti (enten i tønner og/eller i kasser) «som harmonerte med avdødes sosiale og dermed antatte finansielle situasjon» og et brev adressert til den dødes adresse, der han refererte til en ikke eksisterende bestilling.
I 90% av tilfellene hadde ikke arvingene hjerte (eller lever) til å kansellere den (falske) bestillingen, og betalte heller regningen. Han var smart nok til å tilby gode viner til fornuftige priser, og fikk etterhvert flere kunder i familien til den avdøde, som satt pris på vinen etter å ha smakt på den.
Familien tok det nesten som et tegn fra avdøde, om at vinen som han hadde bestilt før sin død, kom til familien etter begravelsen.

- «Vi må respektere hans siste vilje» sa noen av dem.

- «Han visste i hvert fall hva som var godt» sa noen andre.

- «Ja, han var en mann med god smak!», svarte de første.

Selv om dette var rent bedrageri, gjorde han det stort sett bra en stund, og mennesker som det i utgangspunktet ikke var så mye godt å si om, ble husket som generøse og raffinerte.
Problemet var bare de 10 resterende prosent som ikke ville ha vinen, og anmeldte saken fordi avdøde var f.eks. et avholdsmenneske, en øldrikker, en Alsace eller Provence elsker, eller hadde en helt annen grunn for å ikke ta imot en mulig vinordre fra Bordeaux.

Ærlighet varer tross alt lengst (tror jeg fortsatt på i en alder av 46, kanskje en smule naiv...).

Aldri har det vært mer aktuelt å ønske SANTÉ! (helse på fransk)

dypt i flaksen tegningDen herlige og lykkelige rus!

Vintips uke 4

Kjære Vinvenn,
Jeg leste i en gammel bok at det er tre ting som skiller oss mennesker fra dyr:
«Fravær av bekymringer for fremtiden, muligheten til å elske i alle årstider, og egenskapen til å drikke når som helst uten å være tørst».Som jeg skrev i innledningen til min siste bok, så er dyr mye nærmere mennesker (eller rettere sagt, i mine øyne, mennesker er mye nærmere dyr enn tidligere antatt).
Forskning har påvist det motsatte på de to første gamle påstandene gjennom gjentatte studier og eksempler funnet i naturen.

Gjennom hele den menneskelige historien har menneskene hatt lyst til å drikke noe annet enn vann. Det har også dyr gjort, men heldigvis i mye mindre grad enn mennesker. Tanken på å spasere i skog og fjell (kanskje i helgene) og treffe berusede ville dyr gjøre meg litt «tankefull».
I hvert fall har mennesker opp gjennom tidene alltid forsøkt å blande gjæret frukt- og bærsaft, honning og røtter for å styrke magen, kroppen og sjelen.

I gamle dager ble vinen beskrevet som forfriskende, styrkende og som «det ypperste bidrag til en sunn kropp og en sunn sjel.« Vinen belyser hjernen og frigjør sjelen».
Vinen frigjør det beste i mennesker; følelser, intelligens, mot, initiativ, subtilitet ... Disiplene i Falernum-skole (en referanse den gangen) skrev at man måtte oversjenke seg en gang i måneden og komme i en «herlig og lykkelig rus». Filosofen Horats som siteres ofte (ikke uten grunn) skriver: «en lykkelig rus frigjør sjelen fra sine jordiske bekymringer, den gir en konsistens til menneskelig håp, den hjelper deg med å finne kloke og riktige ord for å utrykke tanker og følelser. Den hjelper mennesker å kommer nærmere seg selv og andre, og bidrar til filosofi, nøkkelen til svar på de store og små spørsmålene i den menneskelige eksistens!»Men (for det er alltid et men, i hvert fall på jorden), det store problemet er å kunne stoppe i den lykkelige og herlige rus, og ikke gå lenger. Etter dette punktet blir alt ødelagt, fjernt, stygt, trist, farlig og destruktivt.

Etter å ha lest tusenvis av sider om vin (historie og filosofi) er jeg tryggere enn noensinne på mitt firmas motto: "Drikk oftere, mindre og bedre".
Jeg vil også samtidig presisere at jeg på ingen måte, er en feilfri moralist, som har levd opp til mine ord hver eneste dag, men i hvertfall prøver jeg!

 


Alle Cru på flasker web tekst 2

 Bordeaux og bourgogne Grand cru web tekstBourgogne og Cognac 2 web tekstDen blå vin nese tekst

Få nese for god vin...

Vintips uke 21

Kjære vinvenn,

I vinbransjen er du ingenting uten en velfungerende nese! Men, nesen må bli brukt til riktige formål. Blant annet kan du la være å "sniffe korker". På samme måte er jeg ingen «etikettdrikker»  (folk drikker og bedømmer utrolig nok en vin først med øynene...) eller en «tomflaske samler» som legger ut på sosiale medier som moderne trofeer, for å statuere sin sosiale status. Nei, kork skal lukte kork, og hvis vinen dessverre er korket (ca. 8% av vinene er det), finner du det ut ved å lukte på vinen i glasset ditt. 

Nesen er kanskje ikke den morsomste eller mest brukte sansen hos de fleste (som jeg pleier å høre under mine vinsmakinger), men den er definitivt den viktigste. Jeg vet av erfaring at den tredje etappen, «munnvurderingen» (etter nøye øye- og nesevurdering) er den mest populære over hele verden, og at de to første ofte blir glemt, neglisjert eller gjennomgått i hastetempo. 

Er du forkjølet klarer du ikke å skille vann fra vin. Alt lukter og smaker likt, eller ingenting. Duftene setter også i gang alle de andre sansene dine, til og med minner. Vi mennesker klarer å huske ca. 7000 forskjellige dufter, men denne fantastiske sansen må trenes regelmessig, og gjerne på en underholdende måte.


red nese webÅrsaken til den velkjente «rødnesen» varierer fra menneske til menneske: Noen skylder på fuktighet i luften, kulde om vinteren, eller en slags konstant forkjølelse. Andre skylder på kraftig pollenallergi som varer fra de første bladene kommer ut, til de siste faller ned, noen skylder t.o.m. på varig solstikk...
I 1871 forklarte Bertall i sin tegning at alkohol blir også sittende i nesen og i luftveiene! Vil du lese mer om Bertall, kan du klikke her

Derfor er jeg svært stolt og glad for å være eneimportør til Norge av Le Nez du vin fra Jean Lenoir, les mer ved å klikke her.

Du kan lese mer om disse settene på vår hjemmeside: klikk her.

Nedenfor finner du prislisten for 2015, på alle duftesettene vi importerer til Norge. Ønsker du å bestille, kan du gjør det ved å svare på denne mailen, eller sende en bestilling til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Le Nez prisliste vaar2015

 

 

 

 

kosakker

Georgiske neser og 2 musserende viner for å hedre våren!

Vintips uke 12

Kjære vinvenn,
Ingen andre land konsumerer like mange liter vin pr innbygger som Georgia. Nå skal det nevnes at den georgiske vinen er litt svakere enn den som normalt selges i norske utsalg, og det skal nok georgierne være glade for.

alexander dumas uke 12 webDen kjente forfatteren Alexandre Dumas besøkte Georgia i 1860 og beskrev en middag med følgende ord: «Under en georgisk middag drikker en vanlig gjest fem til seks flasker vin og stordrikkere mellom tolv og femten. Enkelte drikker ikke av flasken, men av skinntasker, som kan romme vin tilsvarende 20 til 25 flasker, en slags tidlig versjon av dagens populære bag in box, altså.
I Georgia er det alltid et mål å drikke mer enn naboen. En god nabo drikker i snitt 15 flasker i løpet av en god fest.
En georgier ser det som en stor ære å bli presentert som en dranker av første klasse! Ah, kjære Gud, georgiske neser er de nydeligste neser som finnes på denne jorden.
De behøver bare å klemme en nese mellom to fingre, og en deilig vin fra Kakhetie kommer til å renne derifra.»
(Fritt oversatt etter forfatterens brev fra Kaukasus)
Avsnitt fra min siste bok «Vin, det er livet» som kan bestilles (med eller uten personlig hilsen) på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

Nicolas tegning uke 12

Rotisserie Huasmann med haneVil du prøve noe nytt, godt, saftig og sunt? Prøv den nye restauranten La Rôtisserie i Hausmannsgate 31, i Oslo. Jeg har vært der selv, og skal snart tilbake. 
Les hva dn.no skrev ved å klikke her.

 

champagne glasses med flaggHurra for 17. mai



Gode og rimelige bobler til 17. mai, og anbefaling av ny og annerledes fransk restaurant i Oslo: La Rôtisserie.

Vintips uke 20

Kjære Vinvenn,

Jean-Louis Ballarin gjør suksess med sine viner hos norske forbrukere. Château le Grand Housteau er navnet på produktene som haler i land gode ord fra Frankrikes vineksperter, norske avisers vinkjennere og folk flest.

Jean louis

Området man kjører gjennom for å komme til Château le Grand Housteau minner i grunnen litt om den norske landsbygda. Små steder med noen hus, en liten butikk og mest bondegårder, skogholt, jorder og bekkeleier. Vi er rett på sørsiden av Bordeaux, og jordsmonnet her består grovt sagt av alluvial, sandholdig grus, avsatt i lave høydedrag av smeltede isbreer, fra det sentrale fjellområdet, og fra Pyrenéene for millioner av år siden. Jean-Louis Ballarin har 35 hektar 1ere Côtes de Bordeaux rød og 11 hektar 1ere Côtes de Bordeaux hvit.

Tredjegenerasjons eier
Vi kjører mot St. Germain des Graves, og kommer til et av produksjonslokalene til Jean-Louis Ballarin. Det er her de lager musserende vin, eller crémant som det heter når produksjonen skjer utenfor Champagne. Jean-Louis Ballarin er tredjegenerasjons eier av Château le Grand Housteau, og altså mannen bak salgssuksessene Château le Grand Housteau (hvitvin i 75 cl, rødvin i 75 cl flaske og på magnum) som er å finne i alle Vinmonopolets butikker i Norge. Château Grand Housteau Crémant de Bordeaux Brut er nå også tilgjengelig i de fleste butikkene.
Rødvinen inneholder ikke sukker, og Jean-Louis står også bak produksjonen av Enkefruens Røde Bergenser. Les mer om vår venn Hans Bru, som vant kampen mot sukkersyke med Enkefruens rødvin! "Enkefruens lystige selskap, diabetes og Prinsefisk"

Fem hektar
Når man lager crémant, trenger man ikke å bruke druer fra egen jord. Men det gjør Jean-Louis, og han kjøper ikke ekstra druer fra andre. Han vil ha full kontroll på kvaliteten av druene og velger å bruke egne druer, selv om det betyr varierende kvalitet fra år til år. Druene fra de fem hektarene rett utenfor blir plukket for hånd, og deretter sorteres de, og fermenteres i store ståltanker. Så følger den tradisjonelle metoden (også kalt champagne-metoden) hvor annengangs gjæring skjer på flaske, og hvor én stakkars mann tilbringer flere timer hver dag i vinkjelleren med å vri flaskene en kvart gang (remuage) slik at bunnfallet i vinen til slutt skal havne i flaskehalsen. Alt skjer i den over 300 år gamle vinkjelleren, som består av fire kilometer underjordiske ganger. Jeg var med Jean-Louis Ballarin å blande denne Crémant de Bordeaux Brut, som vi meldte på vinmonopolets BU-liste i november 2013. Jean-Louis var så fornøyd med resultatet at han sendte (uten å fortelle meg) inn til den årlige Crémant-konkurransen ved det franske landbruksdepartementet og vant det året! (Medaille d'Or du Concours général agricole 2013)

Jean lous vinkjeller

I en viss fart
Noe av det mest fascinerende med champagnemetoden er å se hvordan flaskehalsene og bunnfallet som har samlet seg der blir frosset ned, for så å sprette korken (type bruskork) slik at det store trykket i flasken skyter ut bunnfallet i en viss fart. Så fylles på med ferdig crémant fra samme cuvée, korken stappes nedi og festes med solid ståltråd. Denne prosessen utføres på 5.000 flasker i timen, og arbeiderne har på seg verneutstyr. Det hender at flasker eksploderer under prosessen. Ikke rart at en flaske som skal inneholde musserende vin må lages betydelig mer solid enn vanlige vinflasker!

 

Nicolas tegning uke 20

 

 

 

 

 

BILDE UKE 5 2015Gode tips til hobbyentusiaster, og to gode og
rimelige viner fra Burgund-produsenten Louis Max

Vintips uke 5

Kjære Vinvenn,

I dag har jeg lyst til å komme med noen gode tips til alle barnefamilier og andre hobby-entusiaster. Jeg, skrev,  for ikke så lenge siden at «vin belyser hjernen, frigjør sjelen og setter fantasien og kreativiteten i gang»
Når det er kaldt ute, vil man gjerne oppholde seg inne, og man må  finne noen gode idéer for å aktivisere barna (og selv seg) og muligens få dem bort fra TV’en  og andre moderne medier, som bl.a.  «PlayStation».
I tillegg slipper man å gå ut  og kaste emballasjen, og fylle opp søppelkasser med masse bra materiale som heller burde vært brukt om igjen!

I fjor kom jeg med noen anbefalinger på hva man  kunne  gjøre med ferdige vinkartonger;  Les mer ved å trykke HER  

I går kveld fant jeg tilfeldigvis en liten video (på bare 3 minutter)  på nettet til Aftenposten, der man forvandler tomme vinflaske (av glass) til unike designlamper, selvvannede potter og mye mer. Se på denne  videoen ved  å trykke HER 
Problemet (eller utfordringen) er kanskje å få tak i nok tomme glassflasker? 
(eller nok tomme vinkartonger?) 

Lykke til med innsatsen og god helg!

Château Chasse-Spleen

Godt Nytt År

vintips-uke-1

Kjære Vinvenn,

Riktig godt nyttår til deg og dine. Tusen takk til alle  som kjøpte den nye boken i desember,  jeg håper virkelig at den falt i smak! Etter å ha vært ganske opptatt siden i fjor sommer, med blant annet boken, har jeg nå igjen mulighet til å holde foredrag for dere som ønsker det, se mer informasjon nedenfor. (Regningen på boken kommer til dere på e-post).

Jeg har lagt merke til en liten sak, som  jeg synes er litt spesiell, men samtidig  lett forklarlig! På de fleste  loppemarkeder, i  antikkbutikker eller på TV-programmer  som for eksempel Antic roadshow på BBC-lifestyle (et must for meg å se på TV) er det mange eldre folk som er interessert i, og er aktive samlere av antikke gjenstander. Det er samtidig  en kjent sak at alt som skjer i barndommen, særlig under  6 år (men etterpå også) setter sine sterke spor i livet vårt. Eldre folk for eksempel  er på  jakt etter minner fra deres lykkelige barndom, og for  meg er det litt av det samme, men gjennom dufter.

 Jeg skrev følgende i min første bok «Drømmer du nok»:
«Professor Kjell Døving ved Universitet i Oslo forteller dette om vår luktesans:
”Takket være nyere forskning er luktesansen ikke så mystisk som den var. Når vi lukter, føres luft som inneholder luktsubstanser opp i nesehulen. I nesens slimhinner har vi millioner av sanseceller. Hunder  har dog (sic!) flere med sine 200 millioner mot våre 5 millioner. Sansecellene er organisert i grupper. Hver gruppe av sanseceller har mottakere (reseptorer) som kjenner igjen bestemte luktstoffer. Mottakerne er store molekyler og  proteiner. Mennesker har ca. 360 slike luktreseptorer, og mus har om lag 1000. I flere etapper samles informasjon i luktesenteret i hjernen. Informasjonen fra nesen til luktesenteret forteller oss at vi har rakfisk og ikke pinnekjøtt eller spagetti til middag. Vi er i stand til å skille mellom flere tusen ulike lukter (faktisk nærmere 400 000!).

Ulikt våre andre sanser er luktesansen knyttet direkte til de deler av hjernen som styrer våre følelser. Lukter kan stimulere hukommelsen, særlig når det gjelder minner fra barndommen. Lukter fra barndommen gir sterkere minner enn hva synsinntrykk gjør”
(fra Aftenposten 25.01.2006)

Straks jeg kjenner en spesiell duft av nymalt eller nykokt kaffe, ser jeg for meg det koselige gammeldagse kjøkkenet til min mormor Signe Stødle, på Krokeide i Fana, hvor hun står smilende og teller antall måleskjeer kaffe opp i trakteren. Hun var en stor lokalpatriot, som bergensere flest, og måtte ha sin ”bergenske kaffe”, nemlig Friele.

Da jeg vokste opp i Frankrike  var vi ofte på besøk hos min fars  tremenninger, Bernadette Villard eieren av Château Chasse-spleen, i Moulis-en-Médoc.  Bernadette Villard var en av de første kvinnelige pionéer i Bordeaux’ vinhistorie som  virkelig satte sine spor og som åpnet for veldig mange andre.
Vi lekte gjemsel på loftet blant hundrevis av gamle gjenstander som luktet av gammelt  lær (hestesæler), støv og  historie. Da  vi åpnet gamle kister kom det lukter som du bare vil finne  i de fineste sigarbokser: sedertre, svake dufter av tørkede krydder og gamle avispapir.
Når jeg lukter  en gammel og god Médoc, kan jeg lukke øynene, og jeg  er tilbake på loftet til Château Chasse-Spleen. Jeg liker derfor å  si at vin er den beste og billigste tur-operatør som finnes. Du kan reise over hele verden, og gjennom alle alle land og regioner  fra din stol, bortsatt fra når flasken er tom og du må hente en ny i kjelleren. Men vinen  får deg til å reise i tid, og i dine gamle minner,  men også i kommende planer.

La Vigne3

Når mørket faller på oss, ligger nøkkel til løsningen ofte i vinglasset.

Vintips uke 3

Kjære Vinvenn,

Jeg har en fantastisk nabo på Bislett i Oslo som gjorde et helt unikt funn hos Fretex, like før jul i fjor. Han fant (og kjøpte) første utgaven av en gammel fransk vinbok fra 1878, og den var i perfekt stand.

La VigneBoken heter på norsk: «Reiser rundt Frankrikes viner: En fysiologisk, anekdotisk, historisk, humoristisk og til og med vitenskapelig studie». En lang tittel og undertittel - det er ikke bare jeg som liker det, tydeligvis. Boken er skrevet av en mann som heter Bertall (egentlig Charles d'Arnoux).
Da jeg fikk levert på døren, det første eksemplaret av min siste bok, også med lang tittel og undertittel (også basert på reise): «Vin det er livet! En universell, historisk og høyst uformell reise i vinens forunderlige verden» LES MER OM BOKEN HER, traff jeg min kjære nabo i trappene som fortalte meg på sin beste fransk (han var jo fransklærer):

- Nicolas, jeg har kjøpt en bok som muligens er av stor interesse for deg!
bertalBoken han holdt i hendene hadde fascinert meg over en lengre tid, og endelig var den rett foran meg, og nesten min. Jeg følte jeg måtte kjøpe den videre av han, og selvsagt gjorde jeg det.
Boken er 137 år gammel, skrevet på en veldig detaljerte men samtidig underholdene måte. En spesiell form for (nesten tørr) humor er blandet med seriøsitet, lidenskap, og sans for detaljer på alle de 657 sider. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i sine beskrivelser av Bordeaux-vinverden fra 1870-årene. Nei, jeg er ikke så gammel men alle vet at ingenting og ingen forandrer seg så særlig i Bordeaux; ikke landskapene, ikke bygningene men også ikke levemåte, mentaliter og selvsagt den velkjente Médoc-klassifiseringen fra 1855 (bortsatt fra et mystisk unntak i 1973 - Lafitte Rothschid ble oppgradert fra annen til første Cru etter over et hundre år med «underjordisk lobbyingvirksomhet»...).

Etter de tragiske hendelser fra forrige uke leste jeg en setning i denne boken som brant seg fast i mitt hodet: «Det vonde i dette livet, ligger dessverre altfor ofte veldig nært tilknyttet til det gode».
Som en konsta
nt liten vekker overfor våre hoder siden grensen mellom godt og vondt er ekstrem tynn: han beskriver nemlig den tynne grensen mellom en vellykket fest med akkurat passe mengde med vin og en mislykket kveld (og enda verre morgen med blant annet angst) med akkurat for mye vin...
Da jeg ble endelig ferdig med boken, så jeg på det bildet av Bertall og jeg tenkte med en gang: «for en sympatisk, multitalentuøse og kultivert mann, denne Bertall. Han hadde jeg likt å treffe, konversere med og selvsagt drikke vin sammen. Men dette må vel nok vente (veldig lenge håper jeg) til vi treffes han og jeg der oppe. Fordi jeg har et godt å leve på jorden før jeg eventuelt kommer opp til paradisen.

Jeg ønsker å avslutte med å sitere den persiske dikter, matematiker, filosof og astronom Omar Khayyam (født i 1048 i Nishapur i Persia/Iran, død 1131), Han ble ofte hakket på av ortodokse muslimer som følte at hans tendens til å sette spørsmålstegn ved så mange ting ikke var i overensstemmelse med troen. Khayyam harselerer gjerne med den religiøse praksisen i flere av sine epigrammer (korte, fyndige dikt) og latterliggjør det som er hellig.

"Paradis er fylt av nydelige og perfekte kvinner, sier De?
Og honning og vin renner i strie strømmer ...?
Hvorfor forbys alle gode ting i denne verden,
hvis man skal nyte dem i all evighet der oppe?"

Men som sagt kan Paradisen vente litt til; vi har tross alt et liv, et godt liv å leve på jorden. Sammen!

micheldrappier 2

Michel Drappier

drappier vinfat uke19

Drappiers kjeller 


President Obama besøkte Paris i juni 2014, og han valgte nettopp denne champagne da han besøkte restauranten «Helens»  i Rue Berryer! Klikk her for å lese
mer om dette.
obama

Vin er flytende poesi!

 

Vintips uke 19

Kjære Vinvenn,

Denne uken kommer jeg egentlig med en liten fortsettelse på temaet jeg sendte ut tidligere.
Vin er et veldig sosialt naturprodukt, og folk flest lengter etter gode og ekte mellom-menneskelige opplevelser. Vi deler en flaske vin med andre mennesker vi setter pris på eller som vi ønsker å bli kjent med. Vi deler TID med andre: tiden stanser opp på en behagelig måte, og vi nesten eier den. Vinen får folk til å åpne seg, til å våge å si ting, og vise seg som de er.
Vinen får tiden til å stanse. Drømmer, gamle historier og nåtiden blir til ett. Du kjenner at vinens magi er i gang. Ikke kjemp imot. La den deilige vinen få fram det menneskelige i deg.
Det er så lett å undervurdere seg selv, og bli forvirret – ja sågar blindet – av alle tilbudene rundt oss, og mange sliter med å skille ut de virkelig gode tingene livet har å by på. Det er så mye poesi rundt oss. Masse små, gode ting. Lev ditt eget liv selv, ikke gjennom reality-shows og annen trash-tv og programledere som forteller oss hva du skal like eller ikke, hva du skal spise, drikke eller ikke.

Vin er flytende poesi som skal deles med andre, og det er bare å åpne seg for å gripe øyeblikk, ord og dufter.
Det er ikke mengden som gjelder, men kvaliteten. Ta deg et glass vin på et sted i naturen som betyr noe for deg; sitt på en stein langs havet eller på en fjelltopp. Det er godt å leve. Følg vinen som renner gjennom deg og varmer opp din kropp. Lær å kjenne igjen ting med overflaten i din hånd. Stryk et tre, en stein, gresset, vannet. Lukt på havet, dyr eller gamle fjøs. Gå ned i en gammel støvete kjeller, lukt på blomster, lukt på kanel, spis et eple eller andre frukter direkte fra treet. Med andre ord, lær å lukte naturen og livet på nytt og husk alt som er godt!
Du finner de samme luktene i naturens perle: VIN!

"Vinen har et bånd til jorden som gir den kropp og sjel.
Vinen knytter bånd mellom mennesker.
Det er nemlig vinen som får oss til å forandre våre sanser til det beste.
I likhet med en plante som trenger vann for å blomstre,
trenger mennesket vin for å stråle, for å sette sjelen og fantasien fri.
Vinen gjør oss sosiale. Vinen setter alle som sitter rundt et bord og drikker, på
samme nivå. Vi åpner oss overfor de andre på en unik måte." 

Nicolas tegning uke 19

 

 

 

 

paven

Pave Frans sa om fotball: «Av alle uviktige ting på denne jorden, er det den som er mest viktig»

vin som lukter png

Vinen har en tredelt misjon; et medium til en tredelt nattverd.

Vintips uke 18

Kjære vinvenn,

Det er viktig med en daglig dose av såkalt gode vibrasjoner. Ikke bare vin, siden livet også stort sett går sin gang i hverdagen (ikke bare på fredags- og lørdagskveldene).
Derfor har jeg lyst til å dele en liten ting, som kanskje kan virke uviktig eller anekdotisk hos mange. Det dreier seg kun om en enkel bisetning i en vanlig samtale, men den satt seg helt fast i mitt hjerne.
Pave Frans sa: «Av alle uviktige ting på denne jorden, er det den som er mest viktig». Han tenkte på fotball, men jeg gjør hans ord mine og knytter dem selvsagt til vin!
Jeg ble fortalt følgende skrekkelige ord: «Jeg drikker ikke vin fordi jeg synes det er godt. Jeg drikker vin for å bli beruset!»

Først var jeg i sjokk, er dette mulig?og helt tom for ord, noe som er sjeldent for en halvt franskmann –halvt bergenser.  Jeg tenkte deretter at denne personen kanskje ikke var klar eller moden nok til å sette pris på gode viner.
Denne tanken var så fjern fra min livsfilosofi at jeg prøvde å finne mange unnskyldninger: alt fra de tekniske: har hun bare smakt på dårlig eller ødelagte viner?  videre de morfologiske; er det kanskje noe feil med hennes sanser eller smaksganen? så til filosofiske: hvorfor? Og hvordan?

I Bordeaux sier vi nemlig at «vin er ikke alkohol» men en sammensetting av flere elementer:historie, geografi, jordsmonn, været, menneskelig skjebne, kunst, visdom, filosofi, erfaring, kultur og selvsagt nytelse. Alt dette i et glass!
Å drikke god vin er både en indre reise og en invitasjon til en reise med andre. Og som oftest på en reise, er selve reisen minst like viktig som reisemålet.

Men for å forstå dette er det viktig å tyde vin riktig og dette kommer kun med tid, erfaring og selvsagt interesse.
Det er derfor jeg skrev begge bøkene, og dersom du ikke har lest de ennå, har jeg lyst til å anbefale dem til deg i dag. Klikk her
Å reise i vinverden er ingen reise i rus, med beruselse som mål. Det er en indre reise, en reise i historie og i tid, en  sosial reise som får det beste ut av mennesker som sitter rundt samme bord, og drikker av samme flaske.

Eller som den franske dikteren Paul Claudel (1868–1955) skrev i sin tid, og i sin egenartede stil, disse udødelige ord om vin:

”Vinen har en tredelt misjon; den er et medium til en tredelt nattverd.
Først og fremst en nattverd med vår ”Gaia”, vår Moder jord, 
fra hvilken den får kropp og sjel.

Dernest nattverd med oss selv. Det er vinen som sakte varmer opp, utvider og får elementer i vår personlighet til å blomstre; det er den som åpner oss mot framtiden og dens mest fremragende perspektiver. Vinen er smakens professor, sjelefrigjøringen og intelligensens ild-maker. Så, til sist, vinen er symbolet for den sosiale nattverd; bordet mellom alle gjestene blir på samme nivå, og glasset som går rundt, får oss til å føle sympati, forståelse og tålmodighet overfor vår neste”.

Ja, vin, det er definitivt livet!

 

Lagring av vin på eikefat og siste "anrop" til en Bordeaux-aften
du ikke må gå glipp av!

Vintips uke 8

Kjære vinvenn, 

Jeg er stadig ute og holder vinforedrag. Når jeg gjør dette ser  jeg ganske  ofte «ansiktsgrimaser» etter inntaket av unge, kraftige viner, for eksempel fra Bordeaux.
Deltagerne (i mine foredrag)  sier ingenting (i hvertfall ikke til de første 3 vinene) men de demonstrer heller  med ansiktet sitt for å fortelle meg at vinen var stram, rik på garvestoffer, og at man «registrerer en  Bitterhet  bak på tungeryggen. I vin er det garvestoffene som forårsaker denne følelsen! I unge viner med såkalte ”aggressive og umodne garvestoffer” kan følelsen beskrives som uttørring av munnhulen, og en sterk, bitter ettersmak. Lagring av vin (de som tåler det – ikke alle viner er skapt til å lagres) hjelper til med å integrere disse garvestoffene i vinen,  og til å få en mer avbalansert følelse» (fra min første bok, «Drømmer du nok?).

uke 8

Garvestoffer kommer av  tre ting: druestein, drueskall og overbruk av eikefatlagring, og der har det største problemet ligget,  blant annet i 80. og en del av 90-årene.
Det er ikke alle viner som tåler eller trenger å ligge på eikefat, tvert imot hvis man skal få frem det beste av karakter og egenskaper fra et distrikt, en druetype  eller «signaturen» til en dyktig vin-maker. For mye fat kan «drepe» alt dette ved å dekke over,  eller overskygge all original smak i vinen. Vinen kan bli til noe helt annet enn druesaft, nemlig eikesaft.
Under et messebesøk i 1993 (Vinexpo Bordeaux) besøkte jeg den spanske Paviljongen (Rioja-viner var veldig populære i Norge den gangen) og hver produsent hadde en Reserva og en Gran Reserva å presentere (se regelverket lenger ned), og  alle var veldig stolte over sin «famillie-reserva»

 «Smak på dette, den er lagret i 4 år på nye amerikanske eikefat og scoret veldig høyt hos en Vinadvokat fra USA…» fortalte en stolt og svært pågående produsent.
Jeg  måtte smake på hans stolthet og så på han samtidig. Han så rett og slett ut som en som hadde nettopp sett lyset. Jeg følte mye press og det var definitivt ingen plass for tvil eller kritikk. Jeg følte meg fanget. Det var ikke vin jeg hadde i munnen,  men et slags søtladent væske  med hovedsakelig  preg av brent eik, kokosnøtt solkrem og vanilje. Motbydelig!
Jeg tok en sjanse og sa min ærlige mening. Han tok det utrolig nok veldig bra, og innrømte at det ikke var hans type vin heler. Han anbefalte i stedet en fra  Joven og hans Crianza, som  begge to  var gode representanter for årgangen, Rioja-distriktet og produsenten. Jeg importerte dem til Norge og fikk suksess med dem både blant vinskribenter og ikke minst konsumenter.

Tro, ydmykhet, ærlighet og hardt arbeid er nøkkelord i  blant annet vinbransjen.

Lagringsbetegnelser i Rioja :

  • Vino Joven– ung vin – kan være kortvarig lagret på fat før tapping, men er vanligvis ikke det. Vinen må være tappet året etter at druene ble høstet.

  • Crianza - røde viner med denne betegnelsen må minst være to år gamle – hvorav minst tolv måneder på fat. Hvite og rosé må være minst ett år gamle, og det er ingen formelle krav til fatlagring.

  • Reserva – røde viner med denne betegnelsen må minst være tre år gamle, hvorav minst ett år på små fat. Hvite og rosé må minst være lagret i to år, hvorav minst seks måneder på fat.

  • Gran Reserva – omfatter bare spesielt utvalgte viner og produseres kun i spesielt gode årganger. De røde må ha minst to år på fat og tre år på flaske før de blir solgt. Hvite og rosé må være minst fire år gamle, hvorav seks måneder på fat. Hvitvin og rosévin lages kun unntaksvis som Reserva og Gran Reserva

Kilde: vinmonopolet.no

Nicolas tegning uke 8

  

 

 

 

Facebook

Facebook Følg meg på Facebook

Mine Vintips