\nI Bordeaux sies det ofte at alle i vinbransjen, s\u00e6rlig p\u00e5 vestsiden, i M\u00e9doc og Graves, og blant Bordeaux-n\u00e9gociant’s (ikke fra Libourne) tilh\u00f8rer den samme familien. Vi tilh\u00f8rer «Den store vinfamilien» og kanskje litt mer, og vi er alle fettere og kusiner. Det som er spesielt fint er at vi kan velge hvem vi har lyst til \u00e5 dele familieb\u00e5ndene med. Ikke som i v\u00e5r medarvede familie, der vi m\u00e5 ta alt p\u00e5 godt og vondt\u2026<\/strong>
\n
![\"\"](\"http:\/\/nmdb.no\/vintipset\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Schyller-Schr\u00f6der.jpg\")
<\/a>Jeg kan nevne enkelte av disse flotte menneskene; \u00a0Paulin Calvet fra Ch\u00e2teau Picque-Caillou, slottet der min bestefar ble f\u00f8dt i 1909 og som ble solgt for \u00e5 st\u00f8tte krigsinnsatsen mot tyskerne. Yann Sch\u00ffler, Ch\u00e2teau Kirwan og dansk konsul i generasjoner (n\u00e5 ogs\u00e5 norsk og svensk) og mine to «Olivier favoritter» \u00a0i Bordeaux:\u00a0 Olivier Cuvelier fra Ch\u00e2teau L\u00e9oville-Poyferr\u00e9 og Olivier Bernard fra Domaine de Chevalier.\nMin bestefar var vinhandler i mellomkrigstiden og i denne perioden hadde han en kunde som ikke \u00a0klarte \u00e5 betale en regning. Han gjorde allikevel opp for seg med en pall magnum flasker \u00a0fra Ch\u00e2teau Gruaud-Larose-Sarget 1925, som den het denne gangen.
\nI 1999 ble jeg invitert til lunch p\u00e5 Ch\u00e2teau Kirwan av faren til Yann, Jean-Henri Sch\u00ffler-Schr\u00f6der, som var min «grand-onkel».\u00a0En tradisjonnell fransk middag foreg\u00e5r alltid i denne rekkef\u00f8lge: forrett, hovedrett, salat, ost og dessert. Like f\u00f8r osten skulle serveres sto Jean-Henri opp og mumlet en setning som inneholdt ordet \u00a0«kjeller».
\nHan kom tilbake fra kjelleren med en 70-\u00e5ring. En flaske Ch\u00e2teau Gruaud-Larose 1929. Jeg tenkte automatisk at vi skulle f\u00e5 servert en overmoden, ensporet, flat, d\u00f8d og \u00a0tynn vin. Til min store glede tok jeg fullstendig feil og vinen var veldig god, velbalansert mellom modne og friske frukter. Rett og slett en sprek og elegant 70-\u00e5ring. Det er ikke alle viner som kan lagres over tid.
\nEn fredag i juni 2017 ble jeg invitert til en middag hos min (ekte) fetter i Bordeaux og han skulle \u00e5pne en av de siste flaskene fra v\u00e5r felles bestefar, en magnum Gruaud-Larose 1925. Niv\u00e5et i flasken hadde g\u00e5tt litt ned, og det er sjelden et godt tegn n\u00e5r det gjelder kvaliteten. Jeg tok ut korken forsiktig, men tuppen knakk, ogs\u00e5 et d\u00e5rlig tegn, men vi hadde ikke gitt opp alt h\u00e5p enda.
\nJeg sjenket veldig forsiktig vin i glassene, og v\u00e5r 92-\u00e5ring hadde fortsatt en fin og livlig glans (ikke matt alts\u00e5). Duftene luktet av en gammel tid, et st\u00f8vete rom med parkett og gamle trem\u00f8bler som hadde v\u00e6rt lukket i 90 \u00e5r. Vinen var veldig frisk og jeg husket veldig godt den 1929-varianten jeg smakte for 18 \u00e5r siden. Vinen var slank, fruktig, elegant og med en lang og meget behagelig ettersmak. Jeg smakte og drakk familiehistorie, og menneskelig historie rett og slett. Jeg tror til og med at min bestefar bes\u00f8kte meg denne natten og smilte til meg. I Bordeaux, og i Cognac, har vi ogs\u00e5 v\u00e5r «englenes andel<\/strong>«!
\n4 dager senere var jeg p\u00e5 Vinexpo i Bordeaux (verdens st\u00f8rste og beste vinmesse) og ble presentert for Jean Merlaut. Et flott navn n\u00e5r man jobber i vinransjen i Bordeaux, det uttales
<\/a>som druen, men \u00a0skrives annerledes: Merlot! \u00a0Jeg hadde h\u00f8rt mye om Merlaut gjennom min familie, men aldri truffet han. For \u00e5 gj\u00f8re det enkelt var hans bestefar broren til min egen. Vi snakket lenge sammen, som om vi hadde \u00a0kjent hverandre bestandig, om familieb\u00e5nd, vin og andre ting. Da han skulle g\u00e5 videre, satt han venstre h\u00e5nden p\u00e5 min h\u00f8yre skulder, tok meg lenge i h\u00e5nden og sa til meg med et intens blikk:\u00a0A bient\u00f4t Cousin!» (P\u00e5 snarling gjensyn, fetter!)<\/em>\nDenne anerkjennelsen fra en s\u00e5pass dyktig og anerkjent vinakt\u00f8r, en ekte «gentleman-farmer<\/strong>«, f\u00f8ltes nesten som \u00e5 ha blitt dekorert med kongens fortjenestemedalje.
\nLivet i vinbransjen er et flott eventyr og jeg ble enda gladere og tryggere for \u00e5 ha fulgt karrieren i vinbransjen etter min kj\u00e6re bestefar, han var ogs\u00e5 en ekte gentleman-farmer fra en annen tid.
\nHistorien er aldri statisk. Den skrives ogs\u00e5 i vinbransjen \u00a0hver eneste dag, og Yann Sch\u00ffler lovet meg flere \u00e5rganger fra Gruaud-Larose og Kirwan.<\/p>\n
\n
<\/p>\n \n Denne boken er ikke ment \u00e5 v\u00e6re et oppslagsverk om vin, snarere tvert imot en personlig bok med store og sm\u00e5 historier og betraktninger om vin, tolket i mitt hode og p\u00e5virket av min gane og min fascinasjon for vin. Og selvf\u00f8lgelig nettopp om og for vin, fordi denne mytiske drikken er og alltid har v\u00e6rt, s\u00e5 mye mer enn en alkoholholdig drikk.<\/a><\/p>\n
\n<\/a><\/span><\/h4>\n
\nJeg \u00f8nsker deg et Godt Nyttt\u00e5r, og h\u00e5per \u00e5 se deg den 18. januar.<\/span><\/h4>\n
\nGavetips til vinelskere
<\/h4>\n\u00abVin, det er livet\u00bb<\/h2>\n
\nBestill boken ved \u00e5 klikke her<\/a><\/p>\n
\n