Noen hevder at Bordeaux-viner generelt er overpriset.

Dette stemmer selvsagt ikke. Av alle produktene til de cirka 10 000 vinprodusentene i Bordeaux er muligens mellom 40 og 60 viner sterkt overpriset. Dette gjelder kun noen av de mest kjente, som har ekstremt stor etterspørsel i forhold til en «antatt» begrenset produksjon, og i tillegg et meget godt kontrollert image. Uttrykket image is everything gjelder også i vår bransje.

Verdens dyreste vin, hvis du vil ha en Balthazar Château Margaux 2009, er prisen 195.000 dollar.

Jeg er så heldig å få servert mange av disse superdyre vinene på middager i Bordeaux – ofte vellagrede viner av gode årganger. Det skal innrømmes at jeg i tillegg til smaksspektret og årgangen til disse spesielle vinene faktisk også er opptatt av vinens renommé – men aldri av prisen på vinbørsen. Det hadde ødelagt min totalopplevelse hvis jeg hadde for mye fokus på at hver av vindråpene på duken faktisk representerte hundrevis, om ikke tusenvis av kroner.
En gang smakte jeg på en ekstremt dyr vin, hvor jeg (ufrivillig) fikk oppgitt prisen av mannen ved siden av meg ved bordet. Hver gang jeg tok en slurk etter dette, klarte jeg ikke å ha en annen tanke i hodet enn denne: «Der gikk det et par tusen kroner til!» En helt forferdelig tanke, egentlig.
Så hvis du lurer på om jeg som vinhandler har hjerte eller lommebok til å kjøpe slik vin selv, er svaret nei.
Når jeg reiser rundt i Norge for å presentere vin til ansatte i Vinmonopolet, hender det at noen spør om ikke den eller den vinen kanskje har gått opp litt i pris?
Jeg svarer ofte spøkefullt: «Ja, litt. Jeg måtte skifte tak på huset mitt!» eller «Ja, tannlegen min er blitt så sinnssykt dyr i det siste!». Og vi ler godt sammen fordi alle vi i vinbransjen vet at det ikke er mye fortjeneste per flaske som går til vinimportøren! Men er det stort volum, kan det være interessant!
Jeg får ofte spørsmål om hvor mye det egentlig koster å produsere en flaske vin. Nedenfor har jeg satt opp en enkel matrise for hvordan prisen beregnes. (Jeg minner om at transport til Norge, samt toll, alkoholavgift og innenlands distribusjon kommer i tillegg.)
Prisen inneholder følgende kostnadsposter – kalt «kostpris» nedenfor:

1. Alle jorbrukskostnader (alle kostnader relatert til produksjon av druer: lønninger, eiendom [som drift og vedlikehold av vinmarker og bygninger], planter, hester, traktorer, andre jordbruksmaskiner, …)
2. Alle vinifikasjonskostnader (alle kostnader relatert til innomhusdelen av vinproduksjonen, med lagring på tanker, eventuelt også eikefat, lønninger, renhold og vedlikehold av tankene, blande- og tappemaskinene, osv.)
3. Alle finansielle kostnader (amortisering, bank, forsikring …) og andre diverse kostnader (salgs- og markedsføringsrelaterte [design av etiketter, brosjyrer, nettsider, messedeltakelse, utsendelse av vareprøver] …)

Petrus 2005 (30 000 flasker i året)

• Kostpris per flaske: Cirka 30 euro
• Utsalgspris (i Frankrike): Mellom 3400 og 4500 euro

Domaine Roumier Musigny Grand Cru 2006 (450 flasker i året)

• Kostpris per flaske: Cirka 30 euro
• Utsalgspris i Frankrike: 2000 til 2500 euro (økt til nær 5000 euro i 2017!)

Château Carpenet AOC Bordeaux 2006 (antall flasker ukjent)

• Kostpris per flaske: Cirka 1,38 euro (produsenten får 0,83 euro, og vinhandler/mellomledd som tapper på flaske, får 0,55 euro)
• Utsalgspris i Frankrike: 1,86 euro

Château Grand Housteau 2016 (12,5 %)

• Kostpris per flaske: Cirka 3 euro
• Utsalgspris i Norge: Kr 129,90
  (Differansen her gjelder hovedsakelig transport til Norge, toll, lagerhold, merverdiavgift, alkoholavgift, næringsmiddelavgift, miljøavgift, materialretur og innenlands distribusjon. Bare totalsummen av avgifter her utgjør til orientering kr 48,61 ekskl. mva. Sukk …)

Kilde: La revue du vin de France – januar 09

Fredag 3. november lanserte vi flere kjente, gode viner fra Bordeaux i bestillingsutvalget til vinmonopolet.  Har du lyst til å prøve en virkelig god Bordeaux, til en helt akseptable pris, så har du muligheten nå!

Jeg ønsker deg en fin helg.

Med vennlig hilsen
Vinhandler – Marchand de vins

Vi tåler vin annerledes med alderen.

Gjennom livet vårt nyter og opplever vi vinen på helt forskjellige måter. Også vår evne til å tåle den forandrer seg med tiden. Jeg synes det er interessant å sitere en del fra den italienske forfatteren De Amicis, den første som i relativt nyere tid har beskrevet vinens psykologiske virkninger. Dette ble dog skrevet på 1800-tallet, så noe av dette fortoner seg i overkant karikert sett med dagens øyne, men har likevel forbausende mye tankevekkende ved seg:
I 20-årene er ifølge De Amicis effekten på det sterkeste: «Goethe definerte ungdomstiden som “en rus uten vin”. Kommer så vinen i tillegg, blir denne rusen hva den romerske filosofen Seneca kalte “overlagt galskap”. Håpene og illusjonene som hører ungdommen til, så fremtredende allerede i det daglige, behøver ikke mer enn en ørliten oppmuntring for å anta samme farge og kraft som om de var realiteter. Den kimen til en stor personlighet som enhver tyveåring bærer i seg, blir med ett slag til en stor personlighet, og den avslører seg gjennom den stoltheten og det vågemotet som bevisstheten om egen storhet gir. Den umåtelige følelsen av egen styrke driver oss til revolt mot alle lover og disiplin. (…) Vi har det som en fysiolog en gang så glimrende betegnet som en forrykt hang til å skape uorden, et destruktivt opprør, som fremfor alt synes å sikte mot en overtredelse av de forskrifter politiet har fastsatt, helst med alle byens borgere som tilskuere».
 I 40-årene
«Våre fornuftsbaserte tankebygninger og solide forankrende følelsesliv er bedre rustet til å stå imot vinens rystelser. Rusen er adskillig mer kontrollert». Det er en periode der vi er veldig opptatt av hva andre kan si og tenke om oss selv. Vi må alltid huske at vi skal være en figur eller en rollemodell å følge for noen; en far eller en eksemplarisk samfunnsborger. Vi skal være forsiktige med alt, alltid være fornuftige. Vi er veldig forsiktige med hvordan vi oppfører oss blant andre og hva vi sier i samfunnet. Nesten som om «for hver slurk vi tar av glasset, kjenner vi trykket av Varsomhetens tyngende hånd på skulderen.»
Og de andre, de virkelige gamle
Når man er blitt virkelig gammel, det vil her si over 50 (husk at De Amici skrev dette for 130 år siden, i en tid da folk flest ikke ble stort eldre) er vin blitt til en slags vekker fra en annen epoke, et medium for å se seg tilbake i fortiden. Vin «er blitt en nostalgisk rus; et rosenrødt tilbakeblikk på ungdomstiden og den modne alder, ledsaget av en klarsynt resignasjon overfor naturens harde lover, som man etter beste evne forsøker å stå imot. (…) Det er ikke mye å glede seg over lenger, men hva så? … la oss i det minste prøve å glede oss over det lille som er igjen.»
Her vil jeg gjerne gjengi Edmondo De Amicis’ siste setning, som jeg har uthevet i kursiv og som jeg synes er fortsatt av stor viktighet, nå 130 år senere.
Jeg har nemlig ofte hatt lyst til å skrive litt om hvor lei jeg er av alle disse moralistene rundt oss, og ikke bare dem som moraliserer om vin. For noen tid siden (i november 2015) ble det publisert «sjokkerende resultater» etter en markedsundersøkelse som viste at ti prosent av alle personer over 55 år hadde drukket alkohol seks til sju dager den siste uken. Undersøkelsen ble utført i regi av alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL. Det sies ikke hvor mye de drakk, men bare hvor ofte.  De siste 22 årene i Norge har jeg selv prøvd å formidle følgende motto: «Drikk oftere, bedre og mindre».
I dag har jeg lyst til å rope ut høyt det samme budskapet som ble skrevet av De Amicis i 1889:  «Slutt med moraliseringen og la de eldre nyte et glass vin i fred!». Da kan de ta livet mer med ro, og takle for eksempel mørketiden på en litt mer avslappet måte. La folk som har jobbet og slitt gjennom et langt liv få lov til å slappe av og glede seg i den tiden de har igjen – gjerne med ekstra god vin!

Her ser du noen av resultatene fra AV-OG-TILs spørreundersøkelse i november 2015.

Hvor mange av de siste 7 dagene har du drukket alkohol?

Vet du hvor mange cl alkohol en enhet med vin tilsvarer (12 vol%)?

For orden skyld ønsker jeg å presisere at den ene prosenten som ikke ønsket å svare på undersøkelsen (mann mellom 35-54 år), og som trodde at 1 enhet vin tilsvarer 40,5 cl. er ikke meg!

Denne uken vil jeg anbefale deg å prøve disse 3 nyhetene fra Witches Falls Winery i Australia.
Prøv til høstens kjøttretter og vilt!

Witches Falls winery ligger på  Tamborine Mountain i Gold Coast Hinterland. Her produseres særpregede viner: Granittbelt, Wild Ferment and Prophecy, som hver gir et unikt utseende på forskjellige stilarter og praksiser innen både vindyrking og vinfremstilling. Klikk her for å lese mer.

Vin er en levende organisme (han beskriver det som «vegetabilsk blod») som inneholder ca. 250 elementer, i motsetning til kjemisk og industriell alkohol.
1 liter vin inneholder mellom 800 til 900 gram vann, 20 til 30 gram glukose og fruktose, 5 til 10 gram glyserin, 6 til 12 gram forskjellige organiske syrer. Vin inneholder noen gram av mineralske stoffer som magnesium, kalium, natrium, kalsium, jern, 60 til 100 gram Etanol og andre stoffer som tanniner og gjær.
Ifølge doktor Maury, inneholder også vinen mellom 3,5 til 15 g/l glyserin, som også finnes naturlig i tarmen, og er med i flere viktige fordøyelsesprosesser, nedbryting av fett og syntese av nye produkter som er gunstig for kroppen. Inntak av vin under en middag hjelper med  å bekjempe alkalose som er per definisjon «en  forstyrrelse av kroppens elektrolyttbalanse i basisk retning, slik at pH i plasma blir over 7,4. Alkalose gir økt irritabilitet av nervesystemet, og kan hos disponerte individer utløse kramper eller muskelrykninger.»
Men  vin inneholder også en del naturlige vitaminer som vitamin C og vitamin B (særlig B1, B2, B3, B5, B6 og B12). Tanniner inneholder en vitamin P (som er et gammelt navn som samler følgende tre stoffer, proanthocyanidine, vitamin C2 og flavonoïdes, kilden til antioksidanter) som virker som et viktig transportmiddel for å  frakte alle viktige vitaminer/elementer til cellene i kroppen.
Begrenset inntak av god vin har mange gode effekter på kroppen. Det første er å sette i gang sansene (syn, lukt, smak), øke en psykisk og fysisk velvære, øke nerveimpulser og sette i gang produksjon av magesyrene som hjelper med fordøyelsen.
«Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og fordi du så ofte er syk” (1. Tim. 5,23). Dette rådet fra Paulus til vennen Timoteus har vært et kjærkomment argument i mang en alkoholdebatt når kristne måteholdsfolk har forsøkt å overbevise avholdsfolk om at de tar feil.
Etter magesekken fortsetter elementene i vinen sin gunstige reise i kroppen, inn i vår tynntarm. Glycerin, vann kombinert med fosfater kommer til å gi glyserolfosfater som lagres av kroppen, for senere bruk eller arbeidsavlastning av andre kroppsorganer.
Tanniner (i moderate mengder) har en positiv effekt på muskelfibrene til fordøyelsessystemets kanal. Dette har en direkte effekt på produksjonen av galle i leveren. Gallen dannes kontinuerlig i leveren, og skilles ut via gallegangene til galleblæren. Galleblæren fungerer som et midlertidig lager, og bidrar til at ut tømmingen av galle i tarmen følger måltidene. Gallen spiller en hovedrolle for nedbrytingen av fettstoffer. Gallesyrene i gallen bidrar til at fettet emulgeres, det vil si at det omdannes til en oppløsning av mikroskopiske dråper – miceller – som gir det fettspaltende enzymet en stor overflate å virke på.
Professor Loeper har med dette bevist at 20 centiliter vin fører til en produksjon av ca. 190 gram galle.
Ifølge en annen professor, Herr Dougnac, har en begrenset mengde vin av riktig type  (kommer tilbake til det litt senere) gode effekter på leveren. Vinen stimulerer til økning av hvite blodceller, noe som igjen forbreder immunforsvaret mot eventuelle infeksjoner.
Vinen har positive effekter på vårt nervesystem også. Alle mennesker har et behov for å bli stimulert på en måte, og da er det mye bedre å bruke et sunnere alternativ,  som vin. Hvitvin har også en positiv effekt på vår urinvei, takket være høy syre og tartrater som finnes naturlig i hvitvin. Det er også veldig kjent at vin (særlig rødvin) forhindrer hjerte- og karsykdommer. Det er ikke uvanlig at eldre blir servert rødvin til middagen på pleiehjemmene i Frankrike, da dette stimulerer appetitten også.
I de neste linjene kommer jeg til å oppsummere på en lett og forståelig måte, hvilken type vin og i hvilke mengder som passer best for en bestemt fysisk plage eller lidelse.
Akkurat på samme måte som en lege skriver ut resepter på ulike medisiner for uliker plager, så funker vinen på samme måte.

Helbred deg selv med vin, to meget gode kjøp fra Burgund, og invitasjon til Armagnac Expo 30. september!

Kjære vinvenn!
Her om dagen fikk jeg tak i en bok som var en stor bestselger i Frankrike på 70 tallet. Boken har det fantastiske navnet «helbred deg selv med vin!
Boken er skrevet av Doktor Maury, og akkurat som den flotte franske plakaten fra 1900 som skulle hjelpe med å bekjempe alkoholismen, skriver Doktor Maury at alkohol er farlig for helsen i motsetning til vin.

Gjennom de siste 150 årene ble alt av alkoholholdige drikker satt i samme bås, eller sekk som man sier på fransk, og tittelen på plakaten er : «alkohol, her er fienden».
Plakaten er todelt og viser til venstre de «sunne og naturlige drikkevarene» som vin, pære- og eplesider og øl, mot de «helsefarlige industrielle alkoholholdige» brygget på rødbet, korn og potet.
Det er svært viktig å legge merke til at drikkevarene til venstre har ikke ordet alkohol i seg, i motsetning til drikkevarene til høyre beskrevet som  «helsefarlig industriell alkohol».
Til venstre har man tegnet en mann som med fornuft drikker disse «sunne og naturlige drikkevarer» og til høyre en mann som drikker disse helsefarlige industrielle alkoholholdige drikker, som da ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Teksten er også interessant, og beskriver alle de dårlige effektene konsum av industrielle alkoholholdige drikker kan ha på et menneske.  (80% av tuberkuløse pasienter er beskrevet som alkoholikere, som har raserianfall, moralsk forfall, og med generell svekket tilstand, konstant tretthet, hukommelsestap med mer).
Doktor Maury, skiller også disse to typer drikkevarer ved at han gjør det klart og tydelig at vin skal bare drikkes til mat, og i moderate mengder. Noe som kan minne om mitt eget motto, ”drikk oftere, mindre og bedre”.
Klikk her for å lese mer
Tabell om anbefalt mengde «flytende medisin»
Tabellen har faktisk vært i bruk lenge i Frankrike, særlig i kretser med store ”vinøse” interesser …
klikk her for å lese tabellen

Ønsker deg en spennende weekend!

Med vennlig hilsen
Vinhandler – Marchand de vins

En deilig… sider

Kjære vinvenn,
En grunnleggende egenskap  i vinbransjen er å forbli ydmyk, og være villig til å lære noe nytt – alltid! I dag vil jeg gjerne dele en liten historie med deg, som kanskje inspirerer deg til å gjøre det samme som meg. I juni 2016 satt jeg i gang et nytt og interessant «aldri-prøvd-før» eksperiment (for meg), nemlig å produsere «garasje-sider» på mitt fristed på Nøtterøy. 

Jeg fikk tilsendt en «barrique» (en vintønne fra Bordeaux  på 225 liter) fra en 1er Grand Cru Classé i Sauternes, Château Guiraud. Tønnen ble først brukt for å lagre deres deilige Sauternes i 14 måneder (Château Guiraud). Deretter deres friske og gode tørre hvitvin i 8 måneder (Le G de Ch. Guiraud).
Det viktigste er altså å bruke tipp-topp råstoff, og jeg hentet 225 liter nypresset og ufiltrert eplejuice fra Telemark (vår leverandør Lindheim Ølkompani). Jeg satt hele familien i arbeid for å fylle opp min nyvaskede tønne (renslighet er også veldig viktig for å unngå fremtidige problemer). Deretter ble det tilsatt gjær i saften, og jeg tømte 1 og ½ liter med Château Guiraud oppi,  slik at enzymene skulle få litt mer sukker å tygge på.
Da tønnen var på plass i garasjen, falt det plutselig ned i hodet mitt at sideren skulle stå og lagre seg i over et år på bunnfallet, og jeg hadde helt glemt at jeg befant meg i Norge, hvor vinter, snø og frost etter hvert skulle komme.
Jeg satt i gang med stor iver,  og diverse triks fra en annen av mitt livs lidelser, nemlig rugby. Jeg dyttet, rullet og løftet den 350 kg tunge tønnen opp til det oppvarmet naborommet, som ligger 2 trapper lenger opp. Døren måtte demonteres, og det gikk på millimeteren. Det ble masse svetting og banning (på fransk) før tønnen kom på sin rette plass,  der den skulle ha stått fra starten…
Sideren skulle  være i fred og ro i 14 måneder, på et rom på rundt 20 grader. Det jeg smakte regelmessig underveis, luktet og smakte allerede himmelsk.

Familien ble satt i arbeid …

I august 2017 satt jeg i gang mitt familielag godt hjulpet av min venn Birger-Marius, til tapping av første produksjon. Flaskene ble desinfiserte og vasket , og sideren ble fylt opp, og hver av flaskene fikk tilsatt et slags sukker i form av en hvit kule som skulle hjelpe den til å bruse på nytt.
Nærmere 400 flasker ble tappet den dagen, og min garasje lukter nå deilig! 5 uker med «flaskemodning» på 20 grader, og nå var den store dagen kommet. Min kone tok en liten «historisk» video av åpningen av min første flaske. Da jeg satt på stenen min med flasken i hånden tenkte jeg, hva om den ikke er god, om den ikke bruser osv …
Jeg ble plutselig veldig nervøs, og denne videoen finner du her – det ble kanskje litt for mye «som sagt» på videoen, men som sagt…
Onsdag 30. august hadde vi en nyhetssmaking for Oslo polene,  og flere ansatte kom til oss og ville så gjerne smake på sideren. Kanskje jeg neste år kunne øke min produksjon fra 1 til 5 tønner, søke om bevilling, og kan begynne å selge den første «Sider AOC Nøtterøy»

Edel Eplesider er i hvert fall er den beste sideren på vinmonopolet fra Hardanger, og den er produsert av Gjermund Åkre!

Gjermund Åkre og hans familie

• Edel Sider frå Hardanger 12%, Åkre AS, Hordaland
• Edel Is-Sider frå Hardanger, Åkre AS, Hordaland
• Hylleblomstsider 2016, Ulvik Frukt & Cideri, Hordaland

Ønsker deg en brusende weekend med en god sider!

Med vennlig hilsen
Vinhandler – Marchand de vins

«Den snobbete vinen»

Kjære vinvenn,

Jacques Orhon og Nicolas

Det sies at man har et eller flere «annet jeg»  rundt om i verden, og jeg var overlykkelig da jeg traff min kanadiske alter ego Jacques Orhon. Jacques er en ekstraordinær spennende og inspirerende person på mange måter. Han er opprinnelig utdannet sommelier, og har gjort karriere i vinbransjen de siste 50 årene. Han skriver bøker, har TV-program i Canada og han er også med i Concours Mondial de Bruxelles der jeg fikk den store gleden av å treffe han de siste årene.
Jeg skrev i min bok «Drømmer du nok?» et langt kapittel  «om å drikke etiketter og sniffe kork» men Jacques gikk enda lengre, og skrev en bok om «den snobbete vinen» (le vin snob).
En sommelier har en viktig rolle i vinverden. Det er en Vinkelner med ansvaret for vin på restauranter. Vinkelneren skal anbefale gjesten hvilke viner som passer til hvilken type mat, og vil også ha ansvaret for vinkjelleren. Det er ikke så lenge siden  «Sommelier» var et totalt fremmed ord i Norge, og jeg husker at min venn Thor Aasberg, som var formann for «Norske Sommeliers Forening» en periode, fortalte meg en artig liten historie. Thor bor på Frogner i Oslo og hadde satt klistremerket til «Norske sommeliers forening» på sin postkasse. Kort tid etter gikk han en morgen forbi postkassene og overhørte en liten samtale mellom et eldre ektepar. Mannen løftet brillene sine og leste høyt fra klistremerket: «Norsk somalier forening». Han satt brillene på plass og mens han snur seg mot sin kone forsetter han: » det bor virkelig litt av hvert i denne gården nå…»
Kanskje burde han ikke ha løftet opp brillene sine og lest alle bokstavene, men det er sant at Sommelier og somalier ikke er langt fra hverandre, i ihvertfall å uttale.
Nå er vin og alle yrkene rundt vin blitt en del av Norge.  Men enkelte overdriver dessverre litt for mye med vin og ordet sommelier blir misbrukt av enkelte.
Den snobbete sommelier kalles av Jacques Ohron for «snobelier«. Han skriver følgende: «en sommelier hadde en samtale med en av mine venner som ikke likte vinen han nettopp hadde fått servert. Han sa uforskammet: «min herre, De liker ikke denne vinen fordi deres gane er blitt kjemisk formatert…»
Kork i vinen
Dette minner meg om en annen historie som jeg opplevde selv i mai 2017 på en av de fineste restaurantene i Valladolid, Spania.
Vi skulle smake en Ribera del Duero som jeg liker veldig godt, fra produsent Alejandro Fernandez, eieren av huset Pesquera. Rundt bordet satt tre av USA definitivt fremste vinjournalister og et par tysk/ungarske ønologer. Kelneren tilhørte den eldste garden og var virkelig en klisjé over hvordan man forestiller seg en sommelier på film: Han var kledd i en fin «black-tie/smoking», og hadde en overdimensjonert rosa-blå-lilla nese som for øvrig nesten kunne ha sett ut som et detaljert kart over de spanske elver og bekker. I tillegg hadde han en stor hengende bart som han uten tvil farget svart, og  den karakteristiske og imponerende spanske «whisky-stemmen». Han sjenket vin og jeg fikk æren av å smake på den. Vinen var dessverre korket (klikk her for lese om kork i min bok «Drømmer du nok?») og jeg sa fra med et smil og vennlighet til kelneren, som ble en karikatur av hva Jacques kaller for en Snobelier. I stedet for å akseptere en helt vanlig feil i vin, som han på ingen måte hadde forårsaket eller hadde ansvar for, tok han sitt hardeste blikk, med stor arroganse og sa: «vinen er på ingen måte korket. Dere skjønner bare ikke den nye stilen til Alejandro Fernandez (altså produsenten).»
Vi var enige alle sammen om at vinen definitivt var ødelagt, og ønsket ikke å lage bråk, men bare å tilbringe en hyggelig kveld sammen.  Vi spurte om vi kunne bestille en annen flaske av denne vinen, men vi fikk blankt nei. «Dere får ikke en ny flaske av Pesquera. Dere kan bestille hvilken som helst annen vin fra kartet men ikke Pesquera. I går kveld opplevde jeg samme problemet med noe utlendinger som deltok i en vinkonkurranse (den samme som oss) og som sendte tilbake 2 flasker av denne vinen av samme årsak.»
Vi bestilte en annen vin, men dagen etter bestilte jeg samme vinen igjen, med samme årgang i en annen restaurant og vinen var helt annerledes, med masse frukt og ingen korkproblematikk. Av og til er det ikke bare vinen som er korket, men også en «snobelier» med en dårlig dag.
Tørre mennesker
Det verste jeg vet med den snobbete vinen er tørre mennesker (i bransjen foretrekker vi uansett alt som er fuktig) som tar seg selv veldig høytidelig, nesten seremoniøst  når de snakker om vin, og som beskriver en bestemt vin med et komplisert, hermetisk, nesten mystisk vokabular, og som ingen skjønner til slutt, og av og til ikke dem selv engang. Det som er mest trist er at ingen tør å beskrive denne vinen selv, på grunn av «imaginær inkompetanse» og en stor mangel på selvtillit på vinfronten. Jeg sier ofte når jeg holder foredrag i Norge, at jeg pleier ikke å høre noen kommentarer før glass nr. 4 er inntatt.
Det er dessverre de samme menneskene som gjerne vil tilhøre den sosiale eliten i vårt samfunn, og som har fått med seg at vinen er en nødvendig del av det. De prater om vin uten glede og lidenskap, og skryter ofte av alle de dyre vinene de har smakt på (og oppgir ofte prisen de betalte) og alle kulinariske oppleveser de har hatt rundt vin. Disse menneskene er egentlig ikke så opptatt av vinen, men av å fremheve seg selv sosialt, og oppnå en viss status via vinen og gjøre seg selv viktig.
Ikke hør på disse, men heller på de som er glad i livet og alt godt som kommer med det,
de som er glad i andre, og å dele noe med andre.
Vinen det er livet, glede, frihet, intelligens og felleskapet.

Nydelige røde viner fra Vallée du Rhône.» En flott blanding av Syrah , Mourvedre og Grenache,
produsert av flinke folk på Château l’Ermitage.

Michel og sønnen Jérôme Castillon eier og drifter Château l’Ermitage. Klikk på bildet for mer informasjon

Ønsker deg en fin weekend

Med vennlig hilsen
Vinhandler – Marchand de vins

[formget formcode=’2mn1-258339/i’ autoresize=’true’ height=’419′ tab=’page’]

Vinhuset NoFra as
Karenslyst allé 10, P.B. 431 Skøyen – (N) 0213 Oslo
Mobil: +47 46 54 69 66

nicolas@vinhusetnofra.no – www.vinhusetnofra.no
Husk Passord : vinhuset  og brukernavn: vinhuset

Hvorfor drikker vi vin og alkohol?

Kjære Vinvenn,
Etter 25 år i vinbransjen, har jeg endelig begynt å få svar på et av de viktigste eksistensielle spørsmålene i livet (mitt). På samme måte som jeg lurer på om Adam hadde en navle, og om egget kom før høna, lurer jeg på hvorfor folk drikker vin og alkohol generelt. Ikke misforstå, jeg stiller ikke spørsmålet i en moralistisk retning.
Jeg har funnet flere svar i det siste. Først leste jeg en interessant artikkel av Tore Oksholen i Aftenposten (15.11.2013) som skrev at «det er en sammenheng mellom språk, utdanning, intelligens – og alkoholkonsum. Men denne sammenhengen følger ikke helt etablert visdom».
Han skrev at: høyt alkoholinntak er tradisjonelt forbundet med lav impulskontroll. Å drikke mye er et symptom på at det er noe vi mangler – moral, kunnskap, intelligens, eller selvdisiplin i allmennhet. Jo mer vi drikker, jo mer mangler vi en eller flere av nevnte komponenter.
Denne historiske og overleverte sannheten har for lengst begynt å sprekke opp. Det begynte for alvor med en artikkel i tidsskriftet for «Den norske legeforening» i 2003. Bjørn Heine Strand og Asbjørn Steiro fant ut at «alkoholkonsumet økte med økende utdanning og inntektsnivå. Inntekt og utdanning predikerte alkoholkonsumet omtrent likt».
Ergo: Jo høyere utdanning, jo høyere inntekt, jo mer drikking. Men hva med intelligensen? Utdanning og inntekt er noe som slår ut i voksen alder, mens intellektuell evne kan måles i tidlige år. Har den noe å si for om man drikker litt, moderat eller mye alkohol?
Det finnes ikke bare en, men flere former for intelligens, og han fortsetter å skrive: «det finnes en objektiv indikator på barns kognitive utvikling, språket».
Ved hvilken alder man begynner å snakke, og etterhvert lærer å lese og skrive, er målbart. De finske forskernes fortolkning av egne funn var at sosial omgjengelighet forklarer koblingen. Lærer man seg å snakke tidlig, blir man også mer sosial av seg. Man får tidligere flere venner, gjerne venner som selv også drikker.
Journalist Alice Robb skrev i Newrepublic.com i desember 2013 følgende: Drinkers are evolutionarily adaptive, de som drikker er mer evolusjonært adaptive!
Ifølge «the Savanna-IQ Interaction Hypothesis» etablert av evolusjonpsyskolog Satoshi Kanazawa, opplever den menneskelige hjerne store utfordringer med å tilpasse seg i en situasjon, som ikke eksisterte i Pleistocen-epoke (2 588 000–11 700 år siden). I følge henne opplever de mindre intelligente størst tilpasningsproblemer. Kanazawa skriver: «den menneskelige hjerne har vanskeligheter med å forstå og å håndtere elementer og situasjoner som ikke deres forfedre måtte håndtere. Generell forståelse utvikles som spesifikk psykologisk tilpasning, for å løse nye utfordringer”. Det å nyte alkohol er «evolusjonsmessig nytt»  og mennesket begynte å nyte alkohol for bare ca. 10.000 år siden (selv om vi kan ha inntatt små mengder av etanol gjennom gjæret frukt før dette). Denne modellen fremsetter derfor en sammenheng mellom det å nye alkohol og intelligens. Jeg skrev i min første bok at de menneskene som drikker vin er de som er mest sosialt intelligente. De velger å komme seg bort en liten stund, fra sin sosiale klasse og sitt opphav, og for å forsøke og komme nærme andre. For å prate sammen, utveksle og kanskje føle at man finnes i andres øyne?

Vinen har et bånd til jorden som gir den kropp og sjel.
Vinen knytter bånd mellom mennesker.
Det er nemlig vinen som får oss til å forandre våre sanser til det beste.
I likhet med en plante som trenger vann for å blomstre,
trenger mennesket vin for å stråle, for å sette sjelen og fantasien fri.
Vinen gjør oss sosiale. Vinen setter alle som sitter rundt et bord og drikker,
på samme nivå. Vi åpner oss overfor de andre på en unik måte.

Denne uken vil jeg anbefale deg å prøve noen av våre absolutt ferskeste nyheter, fra Australia. Produsenten heter Alpha Box and Dice, og vi har valgt å ta inn 6 (unike) spennende viner fra dem, og alle er nå tilgjengelige hos vinmonopolet.
Den innovative produsenten Alpha Box & Dice ble etablert i 2008, og deres visjon var å finne en annerledes vinstil, som skulle representere hver bokstav i alfabetet. Hvert medlem av «Vinalfabetet» har sin egen unike personlighet som oppfyller en hensikt, og ingen av vinene er skapt likt. AB & D-vinene er knyttet sammen av deres omgivelser, og opprettet holistisk gjennom minimal intervensjon og veganevennlige metoder. De helt forskjellige i smak, utseende og orientering. På denne måten er AB & D-vinene akkurat som en lykkelig familie.
Sam Berketa er vinmakeren i det vinøse laboratoriet med de «tikkende»  bokstavene, og med  nye blandinger, mens de eksisterende vinene utvikles i AB & D’s portefølje. AB & D har raskt blitt en ledende produsentene i Sør-Australia!
Klikk her for å lese mer om produsenten

Alpha Box & Dice Zaptung Sparkling NV

Sør-Australia, McLaren Vale

Gullfarget med liten touch av bronse. Frisk duft av pære og epler. Tilnærmelig, floralsk, og frisk, med diskret syre. En fantastisk ”Prosecco” fra Australia – liker du ikke prosecco kommer du garantert til å like denne!. Enkel å åpne, leveres med crown-cap!
Drue:               100 % Glera
Anbefales til:  Aperitiff.
Holdbarhet:    Konsumklar nå. Skal ikke lagres.
Innhold:          Sukker: 6,6 g/l – Syre: 6,24 g/l – Alk. Vol. 10,5%
Varenr:            73286 (BU)
Pris:                 169,90

Alpha Box & Dice Wightmare 2016

Sør-Australia, McLaren Vale

Klar, strågul farge. Aromaer fra hvite stenfrukter, og granny smith epler. Wightmare er en crisp, energisk hvitvin, med aromaer fra friske sitrus frukter, grønne epler og hvite fersken. Den har flott substans og tekstur i munnen, med floralske hint og grapefrukt aromaer i avslutningen.
Drue:                100 % Chardonnay.
Anbefales til:  Aperitif, og skalldyr, særlig østers.
Holdbarhet:    Konsumklar nå. Skal ikke lagres.
Innhold:          Sukker: 1,8 g/l – Syre: 5,55 g/l – Alk. Vol. 12%
Varenr:            73277 (BU)
Pris:                 174,90

Alpha Box & Dice Golden Mullet Fury 2014

Sør-Australia, McLaren Vale

Lys gul farge. Innbydende dufter fra paprika og guava frukt. Rik, litt smøraktig på stilen, med snev av krydder og bivoks.
Druer:              70% Sémillion og 30% Viognier.
Anbefales til:  Krydrede retter, fisk og svinekjøtt.
Holdbarhet:    Konsumklar nå. Kan lagres
Innhold:          Sukker: 2,2 g/l – Syre: 5,8 g/l – Alk. Vol. 13%
Varenr:            73279 (BU)
Pris:                 209,90

Alpha Box & Dice Tarot 2016

Sør-Australia, McLaren Vale

Rødrosa farge. Aromaer fra bringebær, røde frukter, og velsmakende krydder. Fruktig og saftig, umiddelbar! En allround rødvin, som kan drikkes gjennom hele måltidet.
Drue:                100 % Grenache
Anbefales til:  Lyst og rødt kjøtt. Pasta, Tapas, fiskeretter.
Holdbarhet:    Konsumklar nå. Kan lagres inntil 5 år
Innhold:           Sukker: 1,3 g/l – Syre: 5,8 g/l – Alk. Vol. 13,5%
Varenr:             73280 (BU)
Pris:                    179,90

Alpha Box & Dice Kit & Kaboodle 201

Sør-Australia, McLaren Vale

Kirsebær rød farge. Aromaene fra mørkrøde syrlige kirsebær, estragon, og timian går igjen på smaken. Godt integrerte myke tanniner.
Drue:                55% Montepulciano, 24% Cabernet Sauvignon og 21% Barbera.
Anbefales til:  Lyst og rødt kjøtt. Vilt og modne oster.
Holdbarhet:    Konsumklar nå. Kan lagres inntil 2025.
Innhold:          Sukker: 1,9 g/l – Syre: 6,4 g/l – Alk. Vol. 14%
Varenr:            73282 (BU)
Pris:                 209,90

Alpha Box & Dice Dead Winemakers Society 2015

Sør-Australia, McLaren Vale
Kirsebær rød farge. Rike, overdådige og floralske dufter. På smaken kjenner man lyse kirsebær, behagelig krydder og tørkede urter.
Drue:                100% Dolcetto.
Anbefales til:  Lyst og rødt kjøtt. Særlig italienske retter og and.
Holdbarhet:    Konsumklar nå. Kan lagres inntil 2025.
Innhold:          Sukker: 1,4 g/l – Syre: 5,4 g/l – Alk. Vol. 13,5%
Varenr:            73288 (BU)
Pris:                 219,90

Klikk her for å se en ny episode 9 wine wine

Med vennlig hilsen
Vinhandler – Marchand de vins

Vinhuset NoFra as
Karenslyst allé 10, P.B. 431 Skøyen – (N) 0213 Oslo
Mobil: +47 46 54 69 66

nicolas@vinhusetnofra.no – www.vinhusetnofra.no
Husk Passord : vinhuset  og brukernavn: vinhuset

Vin og øl til Sankthans-feiringen og haner i Chianti!

Kjære Vinvenn,
24.  juni er det Sankthans, og dette feires  alltid kvelden før, den 23.06. Sankthansfeiringen er knyttet til gamle, førkristne midtsommer-tradisjoner, og har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig midtsommer-fest enn en kristen høytid.
Mange utlendinger og turister blir forvirret av lyset om sommeren i Norge. Historien som følger nedenfor  kunne nok  aldri ha skjedd i Nord-Norge, i hvert fall ikke  om sommeren, der natten aldri kommer, og dagene aldri tar slutt.
Chianti-regionen i Toscana har lenge vært et anerkjent vindistrikt.  I 1716 bestemte Hertugen av Toscana seg for å regulere de geografiske grensene til vindistriktet for å unngå all form for forfalsking av Chianti-viner, og for å sikre et kvalitetsmerke. Dette er sannsynligvis verdens første AOC («kontrollert opphavsbetegnelse») i vinbransjen, sammen med Tokaji. Men, historisk sett var beskyttelsen av osten Roquefort, etter et vedtak i det franske parlamentet på 1500-tallet, begynnelsen på AOC-systemet i Frankrike.
Forfalskninger var allikevel et utbredt fenomen frem til 1924.  Det året samlet en gruppe vinprodusenter seg og la frem sterke betingelser og krav for å sertifisere opphav av all vin fra Chianti. Symbolet som finnes på alle flasker er en sort hane.
Opprinnelsen til den sorte hanen på flasken kommer fra en lang kamp mellom to toskanske byer, Firenze og Sienna!  Etter mange år med krig bestemte fornuftige menn seg for å løse kampen mellom begge byene på en fredelig og meget original måte. To riddere skulle forlate hver sin respektive by, og den nye og varige grensen skulle være på møtepunktet. Startsignalet skulle være den første hanen som galer. Beboerne fra Sienna valgte en stor hvit hane med den største galing, mens de fra Firenze valgte en mager sort hane, som ikke fikk mat dagen før kampen.
Den utsultede sorte hanen våknet lenge før daggry for å skrike ut sin sult. Ridderen fra Firenze satt seg på hesten sin veldig tidlig og begynte å ri mot Sienna, mens rivalen hans fra Sienna ble vekket på en litt mer normal måte  av sin uthvilte hane ved soloppgang. Begge ridderne traff hverandre i Fonterutoli, ca. 12 kilometer fra Sienna, noe som førte til at det meste av Chianti-distriktet ligger under byen Firenze…
Historien sier dessverre ingenting om skjebnen til den sorte hanen…

Til årets Sankthans feiring anbefaler vi  både vin og øl, som passer ekstra godt som aperitif på terrassen, til grillede retter ved vannkanten, eller som kan settes på et hyggelig dekket sommerbord.

Klikk her for å se en ny episode 9 wine wine

Med vennlig hilsen
Vinhandler – Marchand de vins

Vinhuset NoFra as
Karenslyst allé 10, P.B. 431 Skøyen – (N) 0213 Oslo
Mobil: +47 46 54 69 66

nicolas@vinhusetnofra.no – www.vinhusetnofra.no
Husk Passord : vinhuset  og brukernavn: vinhuset